Sommer, del II

Ble litt lite utbroderende siste innlegg mine 2 lesere. Jeg har altså vært på hytta med onkel i Osen, og jeg har ikke sove bort sumernatta. Jeg har gjort to ting hele den uka jeg var der. Fiska og gått tur til fiskeplass. Men på turen dit må jeg nevne en ting jeg opplevde på ferja. Jeg kjører om bord og stopper bila. I sidesynet ser jeg noe som faller eller bekker og snur meg etter det. Det som "bekket" var setene i bila ved siden av.

De to som satt i dem ligger allerede oppå hverandre. Når jeg går opp på dekk så kan vi alle se at de bedriver intimt "håndarbeid" kan du si.
Men ferjeturen var ikke bare ubekvem. Finfin solnedgang.


Framme i Osen er det ikke mye å si egentlig. Jeg har kost meg maks. Har fisket som jeg hadde det som sommerjobb, og gått tur. Sånn skikkelige turer. Takk til onkel Terje som har vært med. Det ble Bading med hopp ut i elva, fottur til vannet, og sikkert 20+ timer fisking og sikkert 100 sei og få i strømmen.

Jeg skulle egentlig på solodøgn, men det ble avlyst pga knott. Jeg syns det er lov når det er så mye knott at det er forstyrrende for synet. Som å ha på ALTFOR skittne briller. Legg forresten merke til alle fluene som følger onkel når han hopper over juvet.




Som en btw, det var fuglereir i kjøkkenveggen. De var stygge, blinde og bråkete.

Et knippe sommer, del I

Ok, på tide å oppdatere verden på sommeren min. Jeg har vært i Ålesund og lekt med niesa mi, vasset, bygd sandslott, sett på det store sankthansbålet osv. Ting sier seg best med bilder egentlig.

Lekt mye med Frida

Ut med båt å så på bålet og lette etter Natalie som ikke var der

Leste bok med utsikt mot Sunnmørsalpene

Ligger og savner forloveden min der jeg fridde

Her er leiligheten pappa og Therese

Sånn er da stua, mellomgangen/kontor og soverommet foreløig. Det nærmer seg.

Jeg fant stua, til tross for hvordan det så ut på bildet under

Gang

Soverom

Erfaren bagasjestuer søkes

Driver å flytter inn i den nye leiligheten, men har rota bort både stua og soverommet. Det vises ikke at jeg har pakket inn i skuffer og skap og bod i to dager. Jo mer jeg pakker ut, jo mer rot blir det. Men jeg tror jeg ser en sofa inni der et sted.



Tror det finnes ei stue der en plass.
Gleder meg til å bli ferdig, satser på å bo her resten av livet så jeg slipper å flytte igjen.

Banankassetrøbbel

Banankasser kan være mer trøblete enn de fleste kan tro. De er praktiske til flytting siden de er så store og solide. De rommer mye. Ting som rommer mye, tar ofte stor plass. Og når man skal ha flyttelasset inn i ei stasjonsvogn og en tilhenger, må man regne litt på hvor mange kubikk inventar ( les rot og skrot ) en har. Hvordan var egentlig den formelen? *ringe pappa*

l*h*b

Lengde, høyde og bredde, alt ganget sammen. Lett nok.

Vi har 11 banankasser. Det husker jeg fordi jeg har hentet alle de på scooter. Det er vanskelig å ta med seg noe på scooter samtidlig som man skal svinge, blinke og bremse. Gassen er på høyre side, bakbremsen, som er den mest tilregnelige bremsen, er på venstre side på styret. Ei hånd må holde i alle kassene. Det ble mange turer.


Men tilbake til de 11 banankassene. vi finner bare 7 kasser. De tar som nevnt ganske stor plass, så de burde være enkle å finne. Vi bruker to dager. Og det er ikke vi som finner de, men Sindre. Han lurer på hva vi bruker som stuebord og løfter opp pleddet som vi hadde som duk. Joda, der er det 4 banankasser.

Så var det disse kubikkmetrene da. Jeg anslår banankassene til å være 1-2 kubikkmeter, basert på øyemål. Så måler jeg cm, gjør om til meter og begynner å gange. Jeg får 11 svære banankasser til å bli 0,66 kubikkmeter. Kan umulig stemme. *spør Therese* Nei, dette kan ikke stemme. *ringe pappa* Det stemmer. *nekte* Jo, det stemmer. Èn kubikk er faktisk veldig stort. Summere alt vi har. 13 kubikkmeter.

"Hmm, jøss, vi har faktisk så mye ting at vi fyller hele kjøkkenet og stua fra gulv til tak, Øyvind."

Det var en del tenker jeg. Sikkert regna feil på banankassene. Derfor det blir så stort.

Blodslit-blogg

Jeg har i det siste begynt å trene sammen med Sindre. En kveld jeg satt på Skype var det en som sa han skulle delta på Ulriken opp, et motbakkeløp. Det var start nede ved sjøen, og førstemann opp til toppen på Ulriken. 603 høydemeter, 3,6 km bortover. Dum som jeg er melder jeg meg på.


Det er et blodslit uten like. Jeg åpner alt for hardt og løper forbi mange de første 300 metrene. Så begynner bakkene, og det tar ikke lang tid før gamle, krokryggede kæller med grå hentesveis siger forbi meg. Når jeg endelig kommer fram til fjellet, er jeg fullstendig ferdig.

Heldigvis står Therese der og dytter meg i gang igjen. Hun følger meg helt opp til toppen. Hu ble jo ikke sliten en gang, for hu var så fokusert på å pushe meg. Og pushing gir resultater. Så gode resultater at det ender med medalje på toppen. Medalje for en 9. plass. Jeg er fornøyd.


Som en "note to self" og andre. Styrketrening gir ikke kondis og trente føtter. Det gir puls på 370 og gnagsår store som CD-plater.