Blodslit-blogg

Jeg har i det siste begynt å trene sammen med Sindre. En kveld jeg satt på Skype var det en som sa han skulle delta på Ulriken opp, et motbakkeløp. Det var start nede ved sjøen, og førstemann opp til toppen på Ulriken. 603 høydemeter, 3,6 km bortover. Dum som jeg er melder jeg meg på.


Det er et blodslit uten like. Jeg åpner alt for hardt og løper forbi mange de første 300 metrene. Så begynner bakkene, og det tar ikke lang tid før gamle, krokryggede kæller med grå hentesveis siger forbi meg. Når jeg endelig kommer fram til fjellet, er jeg fullstendig ferdig.

Heldigvis står Therese der og dytter meg i gang igjen. Hun følger meg helt opp til toppen. Hu ble jo ikke sliten en gang, for hu var så fokusert på å pushe meg. Og pushing gir resultater. Så gode resultater at det ender med medalje på toppen. Medalje for en 9. plass. Jeg er fornøyd.


Som en "note to self" og andre. Styrketrening gir ikke kondis og trente føtter. Det gir puls på 370 og gnagsår store som CD-plater.